EPIGASTRISK BROKK

  • FAKTA OM EPIGASTRISK BROKK

  • Forekommer i midtlinje av abdomen (Les mer)

  • Epigastrisk brokk kan oppdages som en utposing (kul), med eller uten smerter (Les mer)

  • Beste behandling av epigastrisk brokk gjøres ved operasjon (åpen- eller kikkhullsoperasjon)  (Les mer)

  • Det er liten fare for komplikasjoner ved operasjon  (Les mer)

  • Pasienter restituerer seg raskt etter inngrepet  (Les mer)

HVA ER EPIGASTRISK BROKK?

Epigastrisk brokk er per definisjon et primært ventral brokk lokalisert  i midtlinjen av abdomen mellom den nederste delen av brystbein (Processus Xyphoideus) og navle. Det finnes to hoved hypoteser om dannelse av epigastrial brokk; den første hypotesene handler om bukveggsfett som trykkes ut ved de sentrale blodkarene, mens den andre    handler om endret oppbygging av fiber i bindevevet (1). Noen mener at begge hypoteser er tilstede samtidig samt at arvelig kvalitet av bindevev og økt trykk i bukhulen delvis også forklarer brokkdannelsen. Risikofaktorer for å utvikle epigastrial brokk er overvekt, graviditet og tung fysisk aktivitet.

Innehold i brokksekken (utposingen) er fettvev utenfor bukhinnen som buler ut særlig ved forhøyet trykk i buken.  Selve brokkåpningen er ofte mindre enn den visuelle brokksekken med inneholdet. 

Epigastrisk brokk forekommer like hyppig hos menn og kvinner (2).

HVILKEN PLAGER

Det er ikke uvanlig at pasienter har gått i mange år med epigastrisk brokk før de oppsøker lege.  Epigastrisk brokk har et progressivt forløp som fører til økt risiko for smerter/ubehag over tid  (1). Det er ofte fett som ligger i brokksekken, men det er muligheter for at bukhinnen og tarm også er til stede. Hos de sistnevnte gir dette ofte symptomer som tarmslyng med utspilt mage, romling, smerter, kvalme og oppkast. Noen pasienter finner brokket sjenerende  og ønsker behandling av kosmetiske årsaker. Dersom innholdet i brokksekken fester seg i klem som for øvrig er sjeldent, er det nødvendig med øyeblikkelig hjelp.

BEHANDLING

Epigastrisk brokk er i utgangspunktet sjeldent farlig, men brokket kan føre til at tarm går over  i brokkåpning og i verste fall gi tarmslyng. Det finnes mange personer med et lite epigastrisk brokk som lar det forbli ubehandlet. Pasienter med tydelige plager av sitt brokk kan være aktuell til operasjon om spesialisten mener dette. (Se mer om besøk til spesialist her).

Dersom brokket ikke egner seg for operasjon, kan man få tilpasset et brokkbind for å minske plager. Brokkbind kan kjøpes og få tilpasset hos bandasjist. 

Finnes det grunnlag for operasjon etter vurdering hos spesialist kommer valg av metode til å bli diskutert. 

Doctor taking blood pressure of older patient
 
 
 

OPERASJON FOR EPIGASTRIAL BROKK

NETT ELLE IKKE NETT?

Operasjon uten nett: Ved operasjoner uten nett brukes kun sutur.  Det finnes flere måter å sy sammen åpning samt ulike tråd med sine fordeler og ulemper som må veies opp mot pasientens kliniske og anatomiske tilstand.  Tradisjonelt har lukking med tråd vært valgt for de med  åpning< 2 cm og mulig infeksjon i området (ved inneklemt tarm i området).  Studier har vist bedre resultat med nett mtp utvikling (residiv) av nytt brokk uansett brokkåpningsstørrelse (3). 

Operasjon med nett: Kunstig nett legges  inn i buken;enten innenfor eller rett utenfor bukhinnen. Det finnes flere typer av kunstig nett på markedet med sine kvaliteter. Spør gjerne kirurgen hvilken type nett skal brukes. Residivfrekvensen etter operasjon for epigastrial brokk er ca 5%  av tilfellene (3,4). Hvilke metode man bruker har betydning for om brokket kommer tilbake igjen. For eksempel har bruken av nett økt siden man i  studier viser signifikant redusert residivfrekvens av brokk ved bruk av nett (2,4%) sammenlignet ved primer lukking (9,8%) 3). I tillegg har enkelt studier vist ingen residiv av brokket ved bruk av nett (4). 

ÅPEN OPERASJON

Åpen operasjon for små defekter gjennomføres ved å snitte enliten åpning over defekten. Det vil kunne dannes arr etter slikte inngrep. Nett er som regel lagt innenfor bukveggens  bindevev og festet deretter med sting. 

Operasjonen kan gjennomføres i lokal bedøvelse, men vil i de fleste tilfeller gjennomføres i full narkose. Operasjonen er gjennomført som dagkirurgi.

LAPAROSKOPISK OPERASJON (KIKKHULL)

Det er absolutt mulig å gjennomføre kikkhullsoperasjon for epigastrisk brokk. Dette innebærer åpning på 3 steder ute på venstre side av abdomen. For små brokk som ikke er resultat av tidligere operasjoner velges vanligvis åpen teknikk med gode resultater.  Når brokket enten er større (> 2-4 cm), forekommet etter tidligere inngrep, er fast, ved mistanke om flere åpninger i området eller om pasienten er overvektig, oppnås et bedre resultat  med kikkhullsmetode (1). Operasjonen gjennomføres med pasienten under full narkose og som dagkirurgisk prosedyre. 

Spesialisten vil forklare inngrepet for deg i detaljer ved samtale og klinisk undersøkelse.

MULIGE KOMPLIKASJONER VED BROKKOPERASJON

Som ved alle kirurgisk inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Det som kirurger frykter i denne sammenheng er 

1) Blødninger som forekommer i < 1% av tilfelle (4,5). Om blødninger inntreffer,  kan  ny operasjon være nødvendig. 

2) Infeksjoner forekommer i 1-7% av tilfelle (3-6). Hovedsakelig forekommer infeksjoner hos pasienter operert for akutt inneklemt brokk. Dersom pasienter med inneklemt tarm ekskluderes, er infeksjonsfrekvensen <1% av tilfellene.

3) Langvarige smerter forekommer  hos 3-6% av pasientene etter inngrepeneog vil primert berøre pasienter hvor operasjonenen er gjort med sutur av brokkåpningen (4,7).  I en studie var disse smertene delvis relatert til residiv brokk (7).

4) Seroma (væskeansamling i brokksekk) forekommer i 3-10% av tilfelle (3,4,6), menmindre hos de som blir operert med åpen teknikk. 

 

ANBEFALINGER ETTER OPERASJON

ETTER OPERASJONEN

Ved større brokk anbefales det bruk av brokkbind den første tiden etter inngrepet. 

Det er anbefalt å ikke gjennomføre tyngre, belastende aktiviteter eller tung løft de første 4-6 ukene etter operasjonen. Pasienten må gjerne stå oppreist og å gå når anestesi er ut av kroppen. Inngrepene kan gi moderate/sterke smerter, og særlig intense smerter de første dagene etter inngrepet. Pasienten vil som regel bli liggende til observasjon det første døgnet og kan få behandling mot sine smerter. I tillegg vil pasienten få med seg en e-resept på smertestillende ved avreise som kan hentes ut på hvilket som helst apotek. Det er gunstig at pasienten kommer seg opp og beveger seg (ved f.eks. gåing og andre dagligdagse aktiviteter) så snart som mulig etter inngrepet. Som sagt, bør tunge løft unngås da dette vil øke buktrykket på et ugunstig vis. Operasjonsområdet tåler hoste og press ved toalettbesøk. Ved hoste kan det være bra å støtte mot området med hånden for å minske smertene og trykkbelastningen. I tillegg anbefaler vi at brokkbind (gjerne 2-3 delt) brukes i tilhelingsperioden for å hjelpe mot smertene og forebygge væskeansamlinger (seroma). 

De første to ukene er det anbefalt å gå turer. Da kan det vært fint å begynne med korte turer for deretter å forlenge disse etter hvert som pasientens form tilsier det. Etter 2 uker kan man begynne å jogge og sykle, men kun lette økter som ikke trigger smerter. Intensiteten i treningen kan øke gradvis etter 4 uker inntil vanlig aktivitet gjenvinnes ca. 6 uker post-operativt.

Hvis komplikasjon oppstår kan dette opplegget bli endret i samråd med behandlende spesialist.

 

REFERANSER

  1. David B.Earle MD and Jennifer A.McLellan MD. Repair of Umbilical and Epigastric Hernias. Surg Clin North America, Vol 93, 5, October 2013, p:1057-1089

  2. Burcharth, J., Pedersen, M.S., Pommergaard, HC. et al. The prevalence of umbilical and epigastric hernia repair: a nationwide epidemiologic study.Hernia (2015) 19: 815. 

  3. Divya A. Shankar, BA; Kamal M. F. Itani, MD; William J. O’Brien, MS; Vivian M. Sanchez, MD. Factors Associated With Long-term Outcomes of Umbilical Hernia Repair.  JAMA Surg. 2017;152(5):461-466

  4. J. Dalenbäck, C. Andersson, D. Ribokas , G. Rimbäck. Long-term follow-up after elective adult umbilical hernia repair: low recurrence rates also after non-mesh repairs. Hernia (2013) 17: 493-497

  5. Paul D. Colavita, M.D., Igor Belyansky, M.D., F.A.C.S., Amanda L. Walters, M.S., Alla Y. Zemlyak, M.D., Amy E. Lincourt, Ph.D., B. Todd Heniford, M.D., F.A.C.S., Vedra A. Augenstein, M.D., F.A.C.S.  Umbilical hernia repair with mesh: identifying effectors of ideal outcomes. The American Journal of Surgery, Vol 208, No 3, September 2014. p:342-349

  6. Eriksen JR, Bisgaard T, Assaadzadeh S, Jorgensen LN, Rosenberg J. Randomized clinical trial of fibrin sealant versus titanium tacks for mesh fixation in laparoscopic umbilical hernia repair. Br J Surg. 2011 Nov; 98(11):1537-45.

  7. Westen M, Christoffersen MW, Jorgensen LN, Stigaard T, Bisgaard T. Chronic complaints after simple sutured repair for umbilical or epigastric hernias may be related to recurrence. Langenbecks Arch Surg. 2014 Jan;399(1):65-9.

  • Black Instagram Icon

©2018 BY                                           PROUDLY CREATED WITH WIX.COM

logogNordkirurgiAS.png