NAVLEBROKK

  • FAKTA OM NAVLEBROKK

  • Forekommer i alle aldre og er like hyppige blant kjønnene, og skyldes  svikt i bukveggen ved navlen (Les mer)

  • Navlebrokk kan oppdages som en utposing (kul) ved navlen og kan gi smerter (Les mer)

  • Beste behandling av navlebrokk gjøres ved operasjon (åpen- eller kikkhullsoperasjon) hos aktuelle pasienter. Derimot kan navlebrokk behandles symptomatisk med brokkbind hos pasienter som ikke kan opereres  (Les mer)

  • Det er liten fare for komplikasjoner ved operasjon  (Les mer)

  • Pasienter restituerer seg raskt etter inngrepet (Les mer)

HVA ER NAVLEBROKK?

Navlebrokk er svikt i bukveggen ved navlen som kan være medfødt eller som resultat av langvarig økt trykk i buken (1). Navlen er et naturlig svakt punkt i bukveggen siden det er her blodkarene fra morkaken fester seg til fosteret i fosterlivet. Dette svake punktet i bukveggen kan, som de fleste stenger, utvikle seg sakte over tid og kunne bli til en åpning/navlebrokk. Risikofaktorer for utvikling av navlebrokk er overvekt, graviditet og tung fysisk aktivitet. I tillegg kan brokk ved navlen oppstå etter kikkhullsoperasjoner hvor navlen har vært  inngangsporten til buken  (brukes gjerne som inngangsport ved fjerning av galleblære og blindtarm). 

Innehold i utposingen (brokksekken) i navlen er ofte fettvev som ligger utenfor bukhinnen.  Selve diameteren til brokkåpningen har som regel mindre diameter enn innholdet i brokksekken . 

Navlebrokk forekommer i alle aldre og er like hyppige hos begge kjønn, men med overvekt av menn som opereres (68% av tilfellene hos menn vs 32% av tilfellene hos kvinner)(2).

Hos barn under 5 år vil små åpninger (<1 cm i diameter) i navlen i de fleste tilfeller lukke av seg selv (1, 3). 

HVILKEN PLAGER

Det er ikke uvanlig at pasienter går med ubehandlet navlebrokk i mange år, men siden navlebrokk kan ha en progressiv forløp med økt størrelse over tid og dermed økt risiko for ubehag og smerter vil de fleste oppsøke lege   (3). Det er ofte fettvev som ligger i brokksekken, men ved et progressivt forløp vil det være mulig at både bukhinnen og tarm kan forvirre seg ut i brokksekken. . Dersom dette skjer kan man oppleve symptomer på tarmslyng med utspilt mage, romling, smerter,  kvalme og oppkast. Andre finner navlebrokket sitt sjenerende og vil utbedre brokket av kosmetiske årsaker. Det er sjelden at navlebrokksinnholdet med bukhinne og tarm fester seg ute, men skulle denne situasjonen oppstå er det nødvendig med øyeblikkelig hjelp.

BEHANDLING

Symptomfri navlebrokk er i utgangspunktet ikke farlig, men ved et progressivt forløp  kan tarm forvirre seg igjennom brokkåpningen og ut i brokksekken som vil kunne føre til tarmslyng. Det finnes mange symptomfrie navlebrokk som forblir ubehandlet, men skulle det oppstå plager bør man konsultere en spesialist for muligheten til en operasjon 

Dersom operasjon  ikke er egnet kan man bruke  tilpasset brokkbind for å minske plager. Brokkbind kan kjøpes og få tilpasset hos bandasjist. 

Finnes det derimot grunnlag for operasjon etter vurdering hos spesialist kommer valg av metode til å bli diskutert. 

Navlebrokkbind.jpg
 
 
 

OPERASJON FOR NAVLEBROKK

NETT ELLER IKKE NETT?

Operasjon uten nett: Ved operasjoner uten nett brukes kun sutur. Det finnes flere måter å sy sammen åpning samt bruk av ulike tråder med hver sine fordeler og ulemper (som veies opp mot pasientens kliniske og anatomiske tilstand). Tradisjonelt har lukking med tråd vært valgt for de med åpning <2 cm og ved mulig infeksjon i området (ved for eksempel inneklemt tarm i området). Studier har vist bedre resultat med nett mtp utvikling (residiv) av nytt brokk uansett brokkåpningsstørrelse (3). 

Operasjon med nett: Kunstig nett legges inn i buken; enten innenfor eller rett utenfor bukhinnen. Det finnes flere typer av kunstig nett på markedet med sine kvaliteter. Spør gjerne kirurgen hvilken type nett skal brukes. Residivfrekvensen etter operasjon for navlebrokk er ca 5%  av tilfellene (3,4). Metoden som brukes kan ha betydning for om brokket kommer tilbake igjen. For eksempel har bruken av nett økt siden man i studier viser signifikant redusert residivfrekvens av brokk ved bruk av nett (2,4%) sammenlignet ved primer lukking (9,8%) (3). I tillegg har enkelt studier vist ingen residiv av brokket ved bruk av nett (4). 

ÅPEN OPERASJON

Åpen operasjon for små defekter kan gjennomføres på et kosmetisk akseptert måte ved å snitte en liten åpning inne i navlen. Nett er som regel lagt innenfor bukveggens  bindevev og festet deretter med sting av samme materiell som nettet. 

Operasjonen kan gjennomføres i lokal bedøvelse, men vil i de fleste tilfeller gjennomføres i full narkose. Operasjonen er gjennomført som dagkirurgi

LAPAROSKOPISK OPERASJON (KIKKHULL)

Kikkhullsoperasjon for navlebrokk er en god, sikker metode. Dette innebærer åpning på 3 steder ute på venstre side av abdomen. For små brokk som ikke er resultat av tidligere operasjoner velges vanligvis åpen teknikk med gode resultater. Hvis brokket er større (> 2-4 cm), forekommet etter tidligere inngrep, overvektig pasient eller om det finnes flere brokkåpninger i området oppnås et bedre resultat med kikkhullsmetode (1). Operasjonen gjennomføres med pasienten under full narkose og som dagkirurgisk prosedyre. 

Spesialisten vil forklare inngrepet for deg i detaljer ved samtale og klinisk undersøkelse.

MULIGE KOMPLIKASJONER VED BROKKOPERASJON

Som ved alle kirurgisk inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Det som kirurger frykter i denne sammenheng er 

1) Blødninger som forekommer i < 1% av tilfellene (4,5). Om blødninger inntreffer, kan ny operasjon være nødvendig. 

2) Infeksjoner som forekommer i 1-7% av tilfellene (3-6). Hovedsakelig forekommer infeksjoner hos pasienter operert for akutt inneklemt brokk. Dersom pasienter med inneklemt tarm ekskluderes i statistikken, er infeksjonsfrekvensen mindre enn <1% av tilfellene.

3) Langvarige smerter forekommer hos 3-6% av pasientene etter inngrepene og vil primært berøre pasienter hvor operasjonen er gjort med sutur av brokkåpningen (4,7).  I en studie var disse smertene delvis relatert til residiv brokk (7).

4) Seroma (væskeansamling i brokksekk) forekommer i 3-10% av tilfellene (3,4,6), men mindre hos de som blir operert med åpen teknikk. 

 

ANBEFALINGER ETTER OPERASJON

ETTER OPERASJONEN

Ved større brokk anbefales det bruk av brokkbind den første tiden etter inngrepet. 

Det er anbefalt å ikke gjennomføre tyngre, belastende aktiviteter eller tung løft de første 4-6 ukene etter operasjonen. Pasienten må gjerne stå oppreist og å gå når anestesi er ut av kroppen. Inngrepene kan gi moderate/sterke smerter, og særlig intense smerter de første dagene etter inngrepet. Pasienten vil som regel bli liggende til observasjon det første døgnet og kan få behandling mot sine smerter. I tillegg vil pasienten få med seg en e-resept på smertestillende ved avreise som kan hentes ut på hvilket som helst apotek. Det er gunstig at pasienten kommer seg opp og beveger seg (ved f.eks. gåing og andre dagligdagse aktiviteter) så snart som mulig etter inngrepet. Som sagt, bør tunge løft unngås da dette vil øke buktrykket på et ugunstig vis. Operasjonsområdet tåler hoste og press ved toalettbesøk. Ved hoste kan det være bra å støtte mot området med hånden for å minske smertene og trykkbelastningen. I tillegg anbefaler vi at brokkbind (gjerne 2-3 delt) brukes i tilhelingsperioden for å hjelpe mot smertene og forebygge væskeansamlinger (seroma). 

De første to ukene er det anbefalt å gå turer. Da kan det vært fint å begynne med korte turer for deretter å forlenge disse etter hvert som pasientens form tilsier det. Etter 2 uker kan man begynne å jogge og sykle, men kun lette økter som ikke trigger smerter. Intensiteten i treningen kan øke gradvis etter 4 uker inntil vanlig aktivitet gjenvinnes ca. 6 uker post-operativt.

Hvis komplikasjon oppstår kan dette opplegget bli endret i samråd med behandlende spesialist.

 

REFERANSER

  1. Cabry, Robert J. Jr MD; Thorell, Erik DO; Heck, Keith DO; Hong, Eugene MD; Berkson, David MD. Understanding Noninguinal Abdominal Hernias in the Athlete. Current Sports Medicine Reports: March/April 2014 - Volume 13 - Issue 2 - p 86–93

  2. Burcharth, J., Pedersen, M.S., Pommergaard, HC. et al. The prevalence of umbilical and epigastric hernia repair: a nationwide epidemiologic study.Hernia (2015) 19: 815. 

  3. B.Earle MD and Jennifer A.McLellan MD. Repair of Umbilical and Epigastric Hernias. Surg Clin North America, Vol 93, 5, October 2013, p:1057-1089

  4. Divya A. Shankar, BA; Kamal M. F. Itani, MD; William J. O’Brien, MS; Vivian M. Sanchez, MD. Factors Associated With Long-term Outcomes of Umbilical Hernia Repair.  JAMA Surg. 2017;152(5):461-466

  5. Randomized clinical trial of fibrin sealant versus titanium tacks for mesh fixation in laparoscopic umbilical hernia repair. Eriksen JR, Bisgaard T, Assaadzadeh S, Jorgensen LN, Rosenberg J. Br J Surg. 2011 Nov; 98(11):1537-45.

  6. Paul D. Colavita, M.D., Igor Belyansky, M.D., F.A.C.S., Amanda L. Walters, M.S., Alla Y. Zemlyak, M.D., Amy E. Lincourt, Ph.D., B. Todd Heniford, M.D., F.A.C.S., Vedra A. Augenstein, M.D., F.A.C.S.  Umbilical hernia repair with mesh: identifying effectors of ideal outcomes. The American Journal of Surgery, Vol 208, No 3, September 2014. p:342-349

  7. J. Dalenbäck, C. Andersson, D. Ribokas , G. Rimbäck. Long-term follow-up after elective adult umbilical hernia repair: low recurrence rates also after non-mesh repairs. Hernia (2013) 17: 493-497

  8. Westen M, Christoffersen MW, Jorgensen LN, Stigaard T, Bisgaard T. Chronic complaints after simple sutured repair for umbilical or epigastric hernias may be related to recurrence. Langenbecks Arch Surg. 2014 Jan;399(1):65-9.

  • Black Instagram Icon

©2018 BY                                           PROUDLY CREATED WITH WIX.COM

logogNordkirurgiAS.png