RECTUS ABDOMINIS DIASTASE

  • FAKTA OM DIASTASE AV RECTUS ABDOMINIS MUSKEL (DRAM)

  • Forårsaket av økt trykk i buken over tid. Forekommer hyppigst hos damer etter graviditet Les mer)

  • Pasienten med DRAM opplever delvis lignende symptomer som ved brokk  (Les mer)

  • Standard behandling begynner med treningsopplegg, og operasjon kan være nødvendig  (Les mer)

  • Kirurgisk behandling av DRAM kan gjøres ved åpen- eller kikkhullsoperasjon med relativt liten fare for komplikasjoner (Les mer)

  • Pasienter restituerer seg raskt (i løpet av uker) etter inngrepet  (Les mer)

HVA ER RECTUS ABDOMINIS DIASTASE?

Diastase av rectus Abdominis muskel (DRAM) er forårsaket av økt intraabdominalt trykk over lengre tid. Tilstanden  fører til en gradvis fortynning av bindevevet i midtlinjen (linea alba) samtidig som musklene i bukveggen blir slappere/slakkere (1).  Rectus Diastase blir ofte mistolket som brokk på grunn av utbuling/utposing av bukveggen, men skiller  seg fra brokk pga fravær av  tydelig bindevevsåpning.  DRAM er definert som  >22 mm distanse mellom rectus abdominis musklene (Inter-rectal Distanse = IRD) målt 3 cm over navlen. For at IRD-målingen skal gi best resultat, må pasienten være i en avslappet posisjon(2).

DRAM forekommer hyppigst hos damer etter graviditet, og hos de fleste vil situasjonen bedres uten behandling. Det er likevel ca. 30% av fødende damer som opplever symptomer 12 måneder etter fødsel (3). DRAM forekommer også hyppig hos middelaldrene menn som har sentral fedme.

HVILKEN PLAGER?

Pasienten med DRAM opplever delvis lignende symptomer som pasienter med brokk; smerter i korsrygg, påvirkning på funksjon av magemuskler samt kosmetisk skjemmende utseende. DRAM vil ikke medføre avklemming av organer i bukhulen (4).

BEHANDLING

Behandling for DRAM har i de fleste tilfeller vært konservative tiltak som trening, med eller uten fysioterapeut.  Det finnes noen få studier på effekt av fysioterapi og opptrening av DRAM, og disse studiene viser noe mindre IRD etter endt treningsprogram. Dog preges resultatene i disse studiene av relativt dårlig kvalitet med få pasienter uten statistisk styrke til å trekke konklusjoner samt treningsprogrammer med  kort oppfølgingstid (4). I tillegg viste en liten studie at 87% av pasienter med DRAM var misfornøyde med resultatene etter fysioterapi (4).

Hvis situasjonen i utgangspunktet gir mye plager eller oppleves som svært skjemmende, bør/kan operasjon vurderes. Tradisjonelt har slike operasjoner vært gjennomført av plastikkkirurger, spesielt om behov for fjerning av overflødig hud på magen er tilstede. Generelle/gastrokirurger som opererer ventrale brokk har også bidratt med operasjoner, særlig om det ikke er behov for hudkorreksjon. Det er dessverre slik at ingen evidens i literaturen for hva som er den beste behandlingen av DRAM. 

 
 
 

OPERASJON FOR EPIGASTRIAL BROKK

ÅPEN OPERASJON

Det er beskrevet flere ulike måter å operere DRAM på med åpen teknikk (4). Noen bruker sting for å sy sammen både bakre og fremre del av fascia som kler rectus adominis musklene, mens andre kun syr  bakre fascia eller  bruker kunstig nett i tillegg til sting. Disse metodene er alle beskrevet i litteraturen, men det er kun få og små studier av varierende kvalitet til å kunne trekke konklusjoner om hva den beste  fremgangmåten er.

LAPAROSKOPISK (KIKKHULL) OPERASJON

Den metoden  er best beskrevet i litteraturen grunnet gode resultater og innebærer sying av midtlinje innenfra med innleggelse av kunstig nett i bukhulen (Intra Peritoneal Onlay Mesh = IPOM). Grunnen til suksessen med denne metoden er lav tilbakefallsfrekvens av rectus diastasen. 

Fordelen med kikkhullskirurgi er noe kortere liggetid, mindre fare for infeksjon, blødninger og et bedre kosmetisk resultat. Andre fordeler ved lapraskopisk tilgang er muligheten til å behandle mulig brokk samtidig fordi man får god oversikt over hele bukveggen innen i fra..

Men igjen finnes det få studier om DRAM generelt, og det er derfor vanskelig å konkludere med hva som er den beste måten å behandle DRAM på.

Kirurgen vil kunne diskutere med pasienten ulike behandlingsløsninger og skreddersy en behandling for vedkommende. 

KOMPLIKASJONER

Som ved alle kirurgisk inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Det som kirurger frykter i denne sammenheng er 

1) Blødninger, men dette forekommer sjelden.

2) Infeksjoner, men forekommer forekommer i <1% av tilfellene.

3) Etter slike inngrep er vanlig å oppleve nokså sterke smerter straks etter inngrepet. Langvarige smerter etter inngrep har vært beskrevet opptil 10% av tilfellene(4)

4) Seroma - væskeansamlinger i området forekommer spesielt i forbindelse med innleggelse av kunstig nett. Seroma forsvinner av seg selv, men det kan ta opptil flere uker og måneder etter inngrepet før det er helt normalisert.

5) Utbuling/utposing av mykt vev og hud i midtlinje. Dette skjer spesielt etter laparoskopisk inngrep, men situasjonen bedrer seg over tid.

 

ANBEFALINGER ETTER OPERASJON

ETTER OPERASJONEN

Det er anbefalt å ikke gjennomføre tyngre, belastende aktiviteter eller tung løft de første 4-6 ukene etter operasjonen. Pasienten vil kunne være stå oppreist og å gå når anestesi er ut av kroppen. Inngrepene kan gi  moderate  smerter, og særlig de første dagene etter inngrepet. Pasienten vil som regel bli liggende til observasjon det første døgnet og kan få behandling mot sine smerter. I tillegg vil pasienten få med seg en e-resept på smertestillende ved avreise som kan hentes ut på hvilket som helst apotek. Det er gunstig at pasienten kommer seg opp og beveger seg (ved f.eks. gåing og andre dagligdagse aktiviteter) så snart som mulig etter inngrepet. Som sagt, bør  tunge løft unngås da dette vil øke buktrykket på et ugunstig vis.  Operasjonsområdet tåler hoste og press ved toalettbesøk. Ved hoste kan det være bra å støtte mot området med hånden for å minske smertene og trykkbelastningen på området. I tillegg anbefaler vi at brokkbind (gjerne 2-3 delt) brukes i tilhelingsperioden for å hjelpe mot smertene og forebygge væskeansamlinger(seroma). 

De første to ukene er det anbefalt å gå turer. Da kan det vært fint å begynne med korte turer for deretter å forlenge disse etter hvert som pasientens form tilsier det. Etter 2 uker kan man begynne å jogge og sykle, men kun lette økter som ikke trigger smerter. Intensiteten i treningen kan øke gradvis etter 4 uker inntil vanlig aktivitet gjenvinnes ca. 6 uker post-operativt.

Hvis komplikasjon oppstår kan dette opplegget bli endret i samråd med behandlende spesialist.

 

REFERANSER

  1. Brauman D (2008) Diastasis recti: clinical anatomy. Plast Reconstr Surg 122(5):1564–1569

  2. Beer GM et al (2009) The normal width of the linea alba in nulliparous women. Clin Anat 22(6):706–711

  3. Sperstad JB et al. Diastasis recti abdominis during pregnancy and 12 months after childbirth: prevalence, risk factors and report of lumbopelvic pain. Br J Sports Med 50(17) (2016):1092–1096

  4. Mommers EHH, Ponten JEH, Al Omar AK, de Vries Reilingh TS, Bouvy ND, Nienhuijs SW. The general surgeon's perspective of rectus diastasis. A systematic review of treatment options.  Surg Endosc. 2017 Dec;31(12):4934-4949. 

  • Black Instagram Icon

©2018 BY                                           PROUDLY CREATED WITH WIX.COM

logogNordkirurgiAS.png