LYSKEBROKK

  • FAKTA OM LYSKEBROKK

  • Forekommer hos 5-10% av befolkningen, og skyldes svikt i innerste muskel/bindevev i bukveggen og brokksekkdannelse i lyskekanalen (Les mer)

  • Lyskebrokk er en utposing ( kul) i lysken og kan gi smerter. Lyskebrokk kan også oppleves  ved smerter og ikke synlig utposing (Les mer)

  • Beste behandlingen av lyskebrokk gjøres ved  operasjon (kikkhulls- eller åpen operasjon) hos aktuelle pasienter. Derimot kan lyskebrokk behandles symptomatisk med brokkbind hos pasienter som ikke kan opereres  (Les mer)

  • Det er liten fare for komplikasjon ved operasjon og særlig ved kikkhullsoperasjon (Les mer)

  • Smerter må man forvente etter inngrep. Noen få opplever dessverre langvarige smerter etter operasjon mot lyskebrokk.

  • Pasienter restituerer seg raskt etter inngrepet (Les mer)

HVA ER LYSKEBROKK?

Lyskebrokkforekommer hos 5-10% av befolkningen (1) Brokk, også kalt hernie som kommer fra det greske ordet "hernios" og er utposning av bukhinnen (peritoneum) gjennom et svakt punkt i bukhulens vegg. Lyskebrokk ble beskrevet av  Ebers Papyrus (år 1552 f.Kr.), men lyskebrokk har eksistert tidligere fordi lyskebrokk er funnet på mumifiserte mennesker fra det gamle Egypt. Kirurgisk behandling av lyskebrokk ble utført av den kjente doktoren Aulus Cornelius Celsusi år 50 e.Kr. (2). Kirurgi har sentral plass i behandlingen. 

Lyskebrokk er definert som svikt i innerste muskel/bindevev i bukveggen og dannelse av en brokksekk i lyskekanalen.Det finnes naturlige svakheter i bukveggen ved lyskekanalen der sædlederen med tilhørende blodkar (funiculus) og et ligament(livmorbånd) hos henholdsvis menn og kvinner ligger.
Her oppstår svikten på to steder; ved indre åpning (indirekte brokk) eller i lyskekanalen nærmere midtlinjen(direkte brokk). Det er ikke så viktig å vite på forhånd hvor svikten har oppstått i lysken siden den kirurgiske tilnærming er den samme. Selve brokksekken kan inneholde fett fra innsiden eller utenfor bukhinnen med eller uten tarm. Menn er 10 ganger mer utsatt for å utvikle lyskebrokk enn kvinner, og man har sett en genetisk assosiasjon i risiko for lyskebrokkutvikling innad i familier, men lyskebrokk kan også oppstå selv om ingen i familien har dette. 

HVILKEN PLAGER

Det er individuelt hvordan plager man kan få. Noen har ingen plager av sin lyskebrokk bortsett fra en kul i lysken uten ubehag eller smerter. Hos andre derimot, kan smerter og ubehag oppstå med eller uten kul i lysken.
Smertene kan være tilstede ofte eller sjeldent. Ofte kan smertene utløses ved fysisk aktivitete, ved spesielle stillinger (som å sitte lenge i bil eller bøye seg frem) eller komme uten noen spesielle aktiviteter. 
Smerten/ubehaget ligger oftest i lysken, og kan stråle ned i pungen/kjønnsleppe, stråle opp i mage eller ned på innsiden av låret. I fleste tilfeller forsvinner smerter/ubehag hvis pasienten legger seg ned og får dyttet brokket inn igjen.
I sjeldne tilfeller kan brokket feste seg ute slik at vedkommende ikke kan dytte det inn igjen. I denne tilstanden behøver vedkommende øyeblikkelig helsehjelp.

BEHANDLING

Lyskebrokk er i utgangspunktet ikke farlig. Brokk blir dog ikke bedre uten operasjon, og blir verre over tid.

Noen pasienter, spesielt eldre personer med lite smerter/ubehag og/eller med betydelige tilleggssykdommer hvor operasjon kan føre til ytterligere økt fare for helsen, bør vurderes for konservativ behandling og ikke kirurgisk inngrep. 

Et alternativ til kirurgisk inngrep hos disse pasientene  er å bruke brokkbind. Brokkbind kan lett tilpasses og gjennomføres av bandasjist. 

En spesialist på feltet vil kunne gi gode råd og diskusjon om ulike behandlingsalternativer. 

 
 
 

OPERASJON FOR LYSKEBROKK

LAPAROSKOPISK OPERASJON FOR LYSKEBROKK (TEP)

Det finnes hovedsakelig to kikkhulls-metoder for å operere på lyskebrokk; TEP (Total Ekstra Peritoneal) og TAPP (Trans Abdominal Pre-Peritoneal) operasjoner. TEP metoden innebærer at kirurgen går ikke inn i bukhulen med sine instrumenter men holder seg i bukveggenpåutsiden av  bukhinnen. TAPP metoden derimot innebærer at instrumenter er satt inn i buken for så å gå igjennom bukhinnen for å komme til samme område inne i bukveggen hvor brokken ligger. Siden det er flere faktorer som kan påvirke valget av metode, anbefales det å snakke med kirurgen slik at man kan få detaljert informasjon over metode som passer. 

Fordelen med kikkhulls-metoden er at kirurgen får god oversikt over lysken fra innsiden og kan finne ut om vedkommende har lårbrokk i samme seanse. Kikkhulls-operasjon gir en klar fordel ved at residiv faren for brokk er liten (tilsvarende åpen operasjon), den gir mindre fare for langvarige  smerter og kortere rekonvalesens (raskere tilheling og fortere tilbake til jobb). Kikkhulls-teknikken er optimal for å gjennomføre brokkoperasjon på begge sider samt for å operere tilbakevendende brokk etter tidligere åpen brokkplastikk. I tillegg utvikling av væskeansamling i operasjonsområdet, fare for infeksjon, operasjonstid og fare for nervesmerter er lik med åpen operasjon (1). 

Ulempen med kikkhulls-metoden er at den kan ikke gjennomføres i lokal bedøvelse slik som er mulig med åpen operasjon. I tillegg er metoden noe mer komplisert og trenger mer spesialisert helsepersonell samt noe mer kostnad for gjennomføring. Kirurgen vil forklare dette til deg og hva inngrepet innebærer i detaljer ved samtale og klinisk undersøkelse​.

Akseptabel residivfrekvens  (at brokk har kommet tilbake) er under 5%, men vanligvis ligger erfarende kirurger med residivfrekvens på under 1%. Generelt er faren for nytt brokk på samme sted  mindre hos damer enn menn etter kikkhulls-operasjon for lyskebrokk(18)

ÅPEN OPERASJON (LICHTENSTEIN)

Lichtenstein metoden er den mest brukte i Norge og i verden.

Fordelen med denne metoden er at den er billigere å gjennomføre enn kikkhulls-operasjoner, og den er mulig å gjennomføre i lokal bedøvelse og gir samme residivfrekvens  som kikkhulls-operasjon. 

Ulempen er at kirurgen må arbeide i ett  område med nerver til huden, og muligheten for skader på disse, med påfølgende kroniske smerter er tilstede dog frekvensen er sjeldent. En annen ulempe er at selve inngrepet gir mer smerter postoperativt (etter operasjonen) enn kikkhulls-operasjon (1). Hvis brokk er tilstede på begge sider gjennomføres åpen operasjon som regel kun på en side om gangen.

Om det tidligere har vært utført  operasjoner i samme området som brokket ligger, kan det være gunstig å gjennomføre åpen operasjon. Kirurgen vil forklare dette til deg og hva inngrepet innebærer i detaljer ved samtale og klinisk undersøkelse.

ÅPNE OPERASJONER UTEN NETT

I begynnelsen av 1990-tallet begynte kirurger å velge kunstig nett for å gi bukveggen styrke i brokk området og minske fare for residiv om 50-75% (4,10). 
Det har ikke vært akseptert å legge nett inn hos barn og ungdom som trenger brokkoperasjon og i sjeldene tilfeller hos pasienter som ikke tåler nett.  Det finnes flere metoder for å ordne med lyskebrokk uten nett. Metoden som har gode resultater i forhold til metoder med nett, er Shouldice teknikken som  er lite brukt i dag.

MULIGE KOMPLIKASJONER VED BROKKOPERASJON

Som ved alle kirurgisk inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Det hyppigste som kirurger frykter i denne sammenheng er 

1) Blødning. Blødning oppstår sjelden. Større blødning ved laparoskopi metode har vært rapportert å oppstå i 0,08% - 0,4% av tilfellene (6,7). 

2) Infeksjon forekommer sjelden. Antatt forekomst er i 0,07% av tilfellene(8). Ved valg av operasjon for lyskebrokk gis ikke antibiotika som profylakse før eller etter inngrep(9,11). Hvis det oppstår infeksjon, behandles denne med antibiotika etter undersøkelse. 

3) Langvarige smerter etter inngrep. Definisjon på langvarige smerter er smerter over 3 måneds varighet. I Svenske brokkregisteret fant man at 30% av pasientene med lyskebrokk operasjoner(n=1643)med åpen metode førte til smerte opplevelser i 2-3 år etter operasjon. Seks prosent av pasientene hadde så sterke smerter at det påvirket deres daglige liv(13). Derimot er forekomsten av langvarige smerter etter laparoskopiske teknikker lavere (14,15).

4) Seroma/hematoma (Væske/blod ansamling i brokksekk) forekommer sjelden eller i 0,03-12% av tilfellene(16,19). Da opplever pasientenen hevelse i operasjonsområdet som ligner på brokket slik det var før operasjonen. Seroma blir bedre uten behandling etter noen uker. ​

Alle pasienter får direkte telefonnummer til ansvarlig kirurgenom problemer oppstår. 

 

ANBEFALINGER ETTER OPERASJON

ETTER OPERASJONEN

Det er anbefalt at man ikke skal foreta tung aktivitet eller løfting de første 2-4 ukene etter operasjonen. Etter at narkosemidlene er ute av systemet, kan pasienten stå oppreist og gå med det samme. Inngrepene gir lite smerter, men noen smerter må man påregne de første dagene etter inngrepet. En elektronisk resept på smertestillende blir skrevet ut og kan hentes ut på alle apotek dersom smertene blir for store. Etter inngrepet bør pasienten være oppe og gå, bevege seg og gjennomføre vanlige dagligdagse gjøremål uten tunge løft. Operasjonsområdet tåler hoste og press ved toalettbesøk. Ved hoste kan være gunstigå støttemed håndenmot operasjonsområdet for å minske smerter og trykk. 
I de første to ukene er det anbefalt å gå turer. Det kan være gunstig å begynne med korte turer og deretter forlenge disse. Etter 2 uker kan man begynne å jogge og sykle. Vanlig aktivitet tas opp så snart pasienten kjenner seg klar for dette. 
Hvis komplikasjon oppstår kan dette opplegget bli forandret i samråd med behandlende spesialist.

 

REFERANSER

  1. Zheng Bobo, MD, Wang Nan, MD, Qiao Qin, MD, Wu Tao, MD, Lu Jianguo, MD, and He Xianli, MD*  Meta-analysis of randomized controlled trials comparing Lichtenstein and totally extraperitoneal laparoscopic hernioplasty in treatment of inguinal hernias . journal of surgical research 192 (2014) 409 e420

  2. Jason D. Fraser and Charles L. Snyder. Inguinal Hernias and Hydroceles. Ashcraft's Pediatric Surgery, Chapter 50, 679-688

  3. Timothy Kuwada MD and Dimitrios Stefanidis MD, PhD, FACS, FASMBS. The Management of Inguinal Hernia. Current Surgical Therapy, 623-628

  4. Iman Ghaderi MS, MSc and Leigh Neumayer MD, MS. The Management of Recurrent Inguinal Hernia. Current Surgical Therapy, 628-629

  5. Ruben N. van Veen, MD,a Arthur R. Wijsmuller,a Wietske W. Vrijland, MD, PhD,a Wim C. J. Hop, MSc,b Johan F. Lange, MD, PhD,a,c and Johannus Jeekel, MD, PhD Randomized clinical trial of mesh versus non-mesh primary inguinal hernia repair: Long-term chronic pain at 10 years. Surgery 2007;142:695-8.

  6. Schafer M, Lauper M, and Krahenbuhl L: A nation's experience of bleeding complications during laparoscopy. Am J Surg 2000; 180: pp. 73

  7. Tamme C, Scheidbach H, Hampe C, Schneider C, and Kockerling F: Totally extraperitoneal endoscopic inguinal hernia repair (TEP). Surg Endosc 2003; 17: pp. 190

  8. H. Johanet and N. Contival. Mesh infection after inguinal hernia mesh repair. Journal of Visceral Surgery, 2011-10-01, Volume 148, Issue 5, Pages e392-e394,

  9. V. Gomathi Shankar, K. Srinivasan, Sarath C. Sistla and S. Jagdish.Prophylactic antibiotics in open mesh repair of inguinal hernia – A randomized controlled trial. International Journal of Surgery, 2010-01-01, Volume 8, Issue 6, Pages 444-447

  10. Bruno Amato, Lorenzo Moja, Salvatore Panico, Giovanni Persico, Corrado Rispoli, Nicola Rocco, Ivan Moschetti. Shouldice technique versus other open techniques for inguinal hernia repair. First published: 18 April 2012. Cochrane Colorectal Cancer Group

  11. Francisco Javier Sanchez-Manuel, Javier Lozano-García, Juan Luis Seco-Gil. Antibiotic prophylaxis for hernia repair. First published: 15 February 2012. Cochrane Colorectal Cancer Group

  12. Beverly L Wake, Kirsty McCormack, Cynthia Fraser, Luke Vale, Juan Perez, Adrian Grant. Transabdominal pre-peritoneal (TAPP) vs totally extraperitoneal (TEP) laparoscopic techniques for inguinal hernia repair. First published: 24 January 2005. Cochrane Colorectal Cancer Group.

  13. Anders Olsson MD, Gabriel Sandblom MD, PhD, Ulf Fränneby MD, PhD, Anders Sondén MD, PhD, Ulf Gunnarsson MD, PhD and Ursula Dahlstrand MD, PhD. Impact of postoperative complications on the risk for chronic groin pain after open inguinal hernia repair. Surgery, 2017-02-01, Volume 161, Issue 2, Pages 509-516

  14. Repair of groin hernia with synthetic mesh, meta-analysis of randomized controlled trials. Ann Surg 2002; 235: pp. 322-332

  15. McCormack K., Scott N.W., Go P.M., et al: Laparoscopic techniques versus open techniques for inguinal hernia repair. Cochrane Database Syst Rev 2003

  16. R. Sinha N. Sharma D. Dhobal M. Joshi. Laparoscopic total extraperitoneal repair versus anterior preperitoneal repair for inguinal hernia. Hernia april 10. 2006 p:187-191

  17. Xiang Zhu, Hongyong Cao, Yong Ma, Aihua Yuan, Xiangyang Wu, Yi Miao and Song Guo. Totally extraperitoneal laparoscopic hernioplasty versus open extraperitoneal approach for inguinal hernia repair: A meta-analysis of outcomes of our current knowledge. The Surgeon, 2014-04-01, Volume 12, Issue 2, Pages 94-105

  18. Hanna Nilsson, Henrik Holmberg and Pär Nordin. Groin hernia repair in women – A nationwide register study. American Journal of Surgery, The, 2018-08-01, Volume 216, Issue 2, Pages 274-279

  19. F. Köckerling,  R. Bittner,  D. Adolf,  R. Fortelny,  H. Niebuhr,  F. Mayer,  and C. Schug-Pass. Seroma following transabdominal preperitoneal patch plasty (TAPP): incidence, risk factors, and preventive measuresSurg Endosc. 2018; 32(5): 2222–2231.

  • Black Instagram Icon

©2018 BY                                           PROUDLY CREATED WITH WIX.COM

logogNordkirurgiAS.png