Idrettsbrokk - (Sportmans brokk, Inguinal Disruption, Gilmores groin)

  • FAKTA OM IDRETTSBROKK

  • Omtrent 5% av alle idrettsskader handler om idrettsbrokk hvor særlig utøvere innen fotball, ishockey og rugby er spesielt utsatt for å utvikle denne tilstanden  (Les mer)

  • Klassiske symptomer ved denne tilstanden er smerter i lyske/nederst i magen som forsvinner ved hvile, men kommer tilbake ved fysisk aktivitet  (Les mer)

  • Standard behandling er symptomatisk med hvile, smertestillende og betennelseshemmende medikamenter. Hos noen kan operasjon være nødvendig  (Les mer)

  • Kirurgisk behandling av idrettsbrokk kan gjøres ved åpen- eller kikkhullsoperasjon med liten fare for komplikasjoner (Les mer

  • Retur til vanlig fysisk aktivitet er vanligvis 6-8 uker etter operasjon (Les mer)

HVA ER IDRETTSBROKK "SPORTMANS BROKK"? 

Idrettsbrokk («sportsmansbrokk»), også kjent som Gilmores lyske, ble først beskrevet i 1980 av Dr. OJ Gilmore. Idrettsbrokk er misvisende fordi det ikke finnes et reelt brokk med brokksekk.  Pasienter med idrettsbrokk har en ensidig og vedvarende lyskesmerter. Årsaken  er ukjent, men årsaken er trolig sammensatt og involverer flere faktorer. Fibre  fra rectus musklen,  internal oblique, transveraslis (conjoint tendon), og external oblique danner pubic aponeurose.  Idrettsbrokk er definert som skade på pubic aponeurose  og /eller feste av fascia til skambeinet (symfysen) (2).Det finnes 2 mulige forklaringer på hva som forårsaker idrettsbrokk ; 1) Forstyrrelse eller skade på ovennevnte strukturer (3), eller 2) Defekt i transversalis fascia som fører til svakhet slik som  ved lyskebrokk (4). 

Det er usikkert hvor hyppig tilstanden er. Det man vet angående hyppighet er at omkring 5 % av alle idrettsskader er relatert til lyskeskader og at lyskesmerter står for 10% av alle henvendelser ved spesialiserte idrettsklinikker(5). I tillegg står lyskeskader  for rundt 5 % av alle skader i fotball (6), og det er særlig utøvere innen  fotball, ishockey og  rugby som er spesielt utsatt for utvikling av idrettsbrokk (10).

Idrettsbrokk forekommer pussig nok nesten aldri hos damer. Det har vært spekulert i at en av grunnene til dette kan være underrepresentasjon av i de mest utsatte idrettene. Andre årsaker kan være forskjeller i bekken anatomi, bekkenposisjon og/eller  aktivering av muskler (7).  Hos amatører øker gjerne frekvensen av idrettsbrokk som kan tyde på at utrent lyskemuskler/eller feste kan være en risikofaktor (8). 

I tillegg til Gilmores lyske og idrettsbrokk («sportsmanbrokk») finnes mange navn på samme tilstand som athletic pubalgia, athletic brokk, osteitis pubis, hockey lyske syndrome, symphysis syndrome og inguinal distruption.

Hos de fleste tilfellene vil kirurgi kunne gi en effektiv behandling, etterfulgt av et omfattende rehabiliteringsprogram.

HVILKEN PLAGER?

Karakteriske symptomer er gradvis økende smerter  i nederste del av magen samt i musklene som drar låret inn til midtlinjen (adductor). Det vanlige forløpet er at smertene forsvinner ved hvile, men at de dukker opp igjen ved oppstart av fysisk aktivitet (9). Ofte er det ingen sammenheng mellom årsaken og oppstarten av smertene.  Smertene vil ofte kunne fremprovoseres ved spesielle bevegelser som f.eks. rask fartsøkning, rask vridning, snu bevegelser eller spark. I tillegg kan noen får økte smerter ved hoste, nysing eller ved situps (ved økt trykk i bukhulen)(3, 4, 8, 11).Smertene kan stråle ned til adductor musklene, perineum, innsiden av låret og til pung/testikkel. 

Røntgen, MR eller ultralyd fungerer ikke som et diagnostisk verktøy, men bildediagnostikken kan utelukke andre sykdommer. I tillegg bør pasienter med symptomer på idrettsbrokk  undersøkes av ortoped med tanke på å utelukke andre mulig diagnoser som Femoroacetabular Impingement (FAI), adductor skade og intraartikulær hoftesykdom (18, 19, 20,21) . 

BEHANDLING

Konservativ behandling består som regel av 4-8 ukers hvile, fysioterapi,  smertestillende/betennelseshemmende medikamenter og eventuell kortikosteroid injeksjoner (1, 12, 13). Idrettsutøver kan komme tilbake til konkurranse ca. 10-12 uker etter oppstartet av konservativ behandling. Konservativ behandling skal forsøkes før  operasjon blir et alternativ.  Det eksisterer konsensus om at operasjon ikke er første valg til behandling av idrettsbrokk.

 
 
 

OPERASJON

Flere typer operasjoner har vært brukt ved idrettsbrokk. Operasjon skal ikke utføres før en konservativ behandling har vært utprøvd.  

Åpen operasjon: Ved åpen operasjon åpnes huden over lyskekanalen. Målet med åpen operasjon er å reparere/stramme festet på rectus abdominis som festes til symfysen, samt å stabilisere overgangen mellom conjoint senen og rectus abdominis muskelen. Dette fører til en oppstramming av den bakre veggen av lyskekanalen og dermed en bedring av symptomer etter en gitt tid(12).

Laproskopisk (kikkhull) operasjon: Fordelen med laparoskopisk tilnærming er raskere tilheling som fører til at  idrettsutøvere kommer raskere tilbake .  Operasjonen gjennomføres slik som ved lyskebrokk, med innleggelse av kunstig nett bak lyskekanalen som fører til forsterking og oppstramming av området (14, 15, 16, 17). 

 

KOMPLIKASJONER.

Det kan oppstå komplikasjoner ved alle kirurgisk inngrep, og ved idrettsbrokk frykter man de samme komplikasjonene som ved lyskebrokk. Det hyppigste komplikasjoner som kirurgene frykter i denne sammenheng er :

1) Blødninger. Blødninger oppstår heldigvis sjelden, og ved laparoskopisk metode har vært rapportert større blødninger i 0,08% - 0,4% av tilfellene (22, 23). 

2) Infeksjoner, men forekommer sjeldent.  Antatt forekomst er i 0,07% av tilfellene (24).  Det gis ikke profylaktisk (forebyggende) antibiotikabehandling før eller etter lyskebrokkoperasjoner  (25,26), men dersom det konstateres  en infeksjon behandles selvfølgelig denne. . 

3) Langvarige smerter etter inngrepet. Definisjon på langvarige smerter er smerter med mer enn 3-6 måneders varighet. I svenske brokkregisteret fant man at 30% av  pasientene (n=1643) etter  lyskebrokkoperasjon med åpen metode opplevde smerter i ytterligere 2-3 årSeks% av pasientene hadde så sterke smerter at det hemmet deres daglige liv(27). Forekomst av langvarige smerter etter laparoskopisk teknikk er heldigvis lavere (28,29)

4) Seroma/hematoma (væske-/blodansamling i brokksekk) forekommer sjelden og prevalensen er 0,03-3,3% av tilfellene (30). Seroma/hematoma oppleves som en hevelse i operasjonsområdet og ligner på et klassisk brokk. Heldigvis blir  seroma bedre uten behandling etter noen  uker. 

 

ETTER BEHANDLING

Behandling og opptrening etter inngrep bør gjennomføres av fysioterapeut. Det finnes forskjellige anbefalinger om ulike rehabiliterings program etter slike inngrep. Vanlig retur til full fysisk aktivitet for idrettsutøvere er 5-8 uker etter inngrep (2).

 

REFERANSER

  1. Sheen A.J., Stephenson B.M., Lloyd D.M., et al: ‘Treatment of the sportsman's groin’: British Hernia Society's 2014 position statement based on the Manchester Consensus Conference. Br J Sports Med 2014; 48: pp. 1079-1087

  2. Ho-Rim Choi MD, Osama Elattar MD, Vickie D. Dills PT, DPT and Brian Busconi MD. Return to Play After Sports Hernia Surgery. Clinics in Sports Medicine, 2016-10-01, Volume 35, Issue 4, Pages 621-636. 2016

  3. Nam A., and Brody F.: Management and therapy for sports hernia. J Am Coll Surg 2008; 206: pp. 154-164

  4. Swan K.G., and Wolcott M.: The athletic hernia: a systematic review. Clin Orthop Relat Res 2007; 455: pp. 78-87

  5. Suarez J.C., Ely E.E., Mutnal A.B., et al: Comprehensive approach to the evaluation of groin pain. J Am Acad Orthop Surg 2013; 21: pp. 558-570

  6. Moeller J.L.: Sportsman's hernia. Curr Sports Med Rep 2007; 6: pp. 111-114

  7. Brophy R.H., Backus S., Kraszewski A.P., et al: Differences between sexes in lower extremity alignment and muscle activation during soccer kick. J Bone Joint Surg Am 2010; 92: pp. 2050-2058

  8. Kachingwe A.F., and Grech S.: Proposed algorithm for the management of athletes with athletic pubalgia (sports hernia): a case series. J Orthop Sports Phys Ther 2008; 38: pp. 768-781

  9. Farber A.J., and Wilckens J.H.: Sports hernia: diagnosis and therapeutic approach. J Am Acad Orthop Surg 2007; 15: pp. 507-514

  10. Larson C.M.: Sports hernia/athletic pubalgia: evaluation and management. Sports Health 2014; 6: pp. 139-144

  11. Meyers W.C., Foley D.P., Garrett W.E., et al: Management of severe lower abdominal or inguinal pain in high-performance athletes. PAIN (Performing Athletes with Abdominal or Inguinal Neuromuscular Pain Study Group). Am J Sports Med 2000; 28: pp. 2-8

  12. Litwin D.E., Sneider E.B., McEnaney P.M., et al: Athletic pubalgia (sports hernia). Clin Sports Med 2011; 30: pp. 417-434

  13. Larson C.M., Birmingham P.M., and Oliver S.M.: Athletic Publagia. In Miller M.D., and Thompson S.R. (eds): DeLee & Drez's orthopaedic sports medicine, 4th edition. Saunders, 2014. pp. 966-974

  14. van Veen R.N., de Baat P., Heijboer M.P., et al: Successful endoscopic treatment of chronic groin pain in athletes. Surg Endosc 2007; 21: pp. 189-193

  15. Rossidis G., Perry A., Abbas H., et al: Laparoscopic hernia repair with adductor tenotomy for athletic pubalgia: an established procedure for an obscure entity. Surg Endosc 2015; 29: pp. 381-386

  16. Ingoldby C.J.: Laparoscopic and conventional repair of groin disruption in sportsmen. Br J Surg 1997; 84: pp. 213-215

  17. Economopoulos K.J., Milewski M.D., Hanks J.B., et al: Sports hernia treatment: modified bassini versus minimal repair. Sports Health 2013; 5: pp. 463-469

  18. Larson C.M., Pierce B.R., and Giveans M.R.: Treatment of athletes with symptomatic intra-articular hip pathology and athletic pubalgia/sports hernia: a case series. Arthroscopy 2011; 27: pp. 768-775

  19. Hammoud S., Bedi A., Magennis E., et al: High incidence of athletic pubalgia symptoms in professional athletes with symptomatic femoroacetabular impingement. Arthroscopy 2012; 28: pp. 1388-1395

  20. Munegato D., Bigoni M., Gridavilla G., et al: Sports hernia and femoroacetabular impingement in athletes: a systematic review. World J Clin Cases 2015; 3: pp. 823-830

  21. Van Der Donckt K., Steenbrugge F., Van Den Abbeele K., et al: Bassini's hernial repair and adductor longus tenotomy in the treatment of chronic groin pain in athletes. Acta Orthop Belg 2003; 69: pp. 35-4

  22. Schafer M, Lauper M, and Krahenbuhl L: A nation's experience of bleeding complications during laparoscopy. Am J Surg 2000; 180: pp. 73

  23. Tamme C, Scheidbach H, Hampe C, Schneider C, and Kockerling F: Totally extraperitoneal endoscopic inguinal hernia repair (TEP). Surg Endosc 2003; 17: pp. 190

  24. H. Johanet and N. Contival. Mesh infection after inguinal hernia mesh repair. Journal of Visceral Surgery, 2011-10-01, Volume 148, Issue 5, Pages e392-e394,

  25. V. Gomathi Shankar, K. Srinivasan, Sarath C. Sistla and S. Jagdish.Prophylactic antibiotics in open mesh repair of inguinal hernia – A randomized controlled trial. International Journal of Surgery, 2010-01-01, Volume 8, Issue 6, Pages 444-447

  26. Francisco Javier Sanchez-Manuel, Javier Lozano-García, Juan Luis Seco-Gil. Antibiotic prophylaxis for hernia repair. First published: 15 February 2012. Cochrane Colorectal Cancer Group

  27. Anders Olsson MD, Gabriel Sandblom MD, PhD, Ulf Fränneby MD, PhD, Anders Sondén MD, PhD, Ulf Gunnarsson MD, PhD and Ursula Dahlstrand MD, PhD. Impact of postoperative complications on the risk for chronic groin pain after open inguinal hernia repair. Surgery, 2017-02-01, Volume 161, Issue 2, Pages 509-516

  28. Repair of groin hernia with synthetic mesh, meta-analysis of randomized controlled trials. Ann Surg 2002; 235: pp. 322-332

  29. McCormack K., Scott N.W., Go P.M., et al: Laparoscopic techniques versus open techniques for inguinal hernia repair. Cochrane Database Syst Rev 2003

  30. R. Sinha N. Sharma D. Dhobal M. Joshi. Laparoscopic total extraperitoneal repair versus anterior preperitoneal repair for inguinal hernia. Hernia april 10. 2006 p:187-191

  • Black Instagram Icon

©2018 BY                                           PROUDLY CREATED WITH WIX.COM

logogNordkirurgiAS.png