top of page

LÅRBROKK

  • FAKTA OM LÅRBROKK

  • Forekommer hos middelaldrene/eldre personer med hyppigere forekomst hos damer, og skyldes svikt i innerste muskel/bindevevslaget på innside av vene i lysken (Les mer)

  • Lårbrokk kan oppdages som en utposing (kul) og kan gi smerter  (Les mer)

  • Beste behandling av lårbrokk gjøres ved operasjon (åpen- eller kikkhullsoperasjon)  (Les mer)

  • Det er liten fare for komplikasjoner ved operasjon  (Les mer)

  • Pasienter restituerer seg raskt etter inngrepet  (Les mer)

HVA ER LÅRBROKK/FEMORAL BROKK

Lårbrokk går fra buken og ned til låret med brokkåpningen som ligger på innsiden av femoralvenen i lysken. Hos lårbrokk pasienter er det en  svikt i innerste muskel/bindevevslaget (transversalis fascia), og brokksekkensinnhold består hovesakelig av fettvev med eller uten tarm Lårbrokk forekommer mest hos middelaldrene/eldre personer med økt hyppighet hos damer enn hos menn (lårbrokk utgjør ca. 30% av alle brokktilfellene i lysken hos damer versus ca. 2% hos menn). Årsakshypotesen til økt hyppighet hos damer er at gravide kvinner får økt buktrykk i tredje trimester slik at vevet rundt femoralkanalen blir  mykt som gir økt risiko for utvidelse av åpningen ned mot femoralkanalen (1). 50% av lårbrokktilfellene hos menn finnes det også lyskebrokk, men samme  sammenhengen finnes ikke hos damer(<2%) (4)

HVILKE PLAGER

Pasienter med lårbrokk opplever noe smerter og ubehag med samtidig en kul (utposing) i området. Ettersom dette dreier seg om relativit liten åpning som er i  klem av lyskebåndet, oppstår oftere strangulering buksekkinneholdet enn ved vanlig lyskebrokk. Opp til 45% av pasientene får inneklemt brokk(2)som kan føre til mageplager og ikke nødvendigvis plager i lysken.  CT og MR er derfor gode metoder til å diagnostisere lårbrokk. Diagnostisering av lårbrokk ved hjelp av ultralyd har vist 100% presisjon og nøyaktighet i kliniske studier (4). 

BEHANDLING

Siden akutt inneklemt lårbrokk har relativt høy dødelighet, bør lårbrokk generelt opereres før en akuttsituasjon oppstår (4). Hvis man er usikker på brokket sitt, bør man oppsøke spesialist for diagnostisering og eventuell behandling.  

Hva er lårbrokk
Symptomer
Behandling

OPERASJON FOR LÅRBROKK

LAPAROSKOPISK (KIKKHULL)  OPERASJON FOR LÅRBROKK (TEP)

Laparoskopisk (kikkhull) metode. Med samme tilnærming som ved vanlig lyskebrokk kan lårbrokk bli reparert ved kikkhullsmetoden. Denne metoden gir mindre smerter og pasientene kommer fortere tilbake til dagligdagse aktiviter enn ved åpen operasjon. Kikkhullsmetoden er den foretrukne  metoden.  I situasjoner som (akutt)inneklemt lårbrokk kan det være nødvendig å bruke åpen metode. 

Surgical operating room with equipment f

ÅPEN OPERASJON

Åpen teknikk har vært den tradisjonelle metoden for lårbrokk (først beskrevet i 1879)(6). Denne klassiske teknikken baserer seg på at brokkinnholdet dyttes tilbake i buken og kirurgen blokkerer åpningen med ligamenter i området (ileopubic tract og Cooper´s ligament). I de seinere årene har kunstig nett vært brukt til å styrke reparasjon slik som ved vanlig lyskebrokk.

Synthetic Mesh for Inguinal Hernia Repai

Nett eller ikke nett?

Spørsmålet om man skal bruke kunstig nett eller ikke har mye interesse og besvart i store metastudier pulisert i Cochranedatabasen.Her ble det konkludert at bruk av kunstig nett etter all sannsynlighet minsker smerter etter operasjon, minsker residivfrekvensen av nytt brokk og fører til noe kortere tid restitusjonstid sammenlignet med operasjoner uten kunstig nett. Derimot fører operasjon uten nett til mindre dannelse av seroma (Se komplikasjoner her nedenfor)(3). Ved operasjon av akutt inneklemt  lårbrokk med økt infeksjonsfare  skal ikke nett  brukes (3,6)

Modern Structure

MULIGE KOMPLIKASJONER VED BROKKOPERASJON

Det kan oppstå komplikasjoner ved alle kirurgisk inngrep, og ved idrettsbrokk frykter man de samme komplikasjonene som ved lyskebrokk. Det hyppigste komplikasjoner som kirurgene frykter i denne sammenheng er :

1) Blødninger. Blødninger oppstår heldigvis sjelden, og ved laparoskopisk metode har vært rapportert større blødninger i 0,08% - 0,4% av tilfellene (7, 8). 

2) Infeksjoner, men forekommer sjeldent.  Antatt forekomst er i 0,07% av tilfellene (9).  Det gis ikke profylaktisk (forebyggende) antibiotikabehandling før eller etter lyskebrokkoperasjoner  (10,11), men dersom det konstateres  en infeksjon behandles selvfølgelig denne. . 

3) Langvarige smerter etter inngrepet. Definisjon på langvarige smerter er smerter med mer enn 3-6 måneders varighet. I svenske brokkregisteret fant man at 30% av  pasientene (n=1643) etter  lyskebrokkoperasjon med åpen metode opplevde smerter i ytterligere 2-3 årSeks% av pasientene hadde så sterke smerter at det hemmet deres daglige liv(12). Forekomst av langvarige smerter etter laparoskopisk teknikk er heldigvis lavere (13,14)

4) Seroma/hematoma (væske-/blodansamling i brokksekk) forekommer sjelden og prevalensen er 0,03-12% av tilfellene (15,16). Seroma/hematoma oppleves som en hevelse i operasjonsområdet og ligner på et klassisk brokk. Heldigvis blir  seroma bedre uten behandling etter noen  uker. 

Laparoscopic surgery of the abdomen. The
Operasjon

ANBEFALINGER ETTER OPERASJON

Man-at-gym

ETTER OPERASJONEN

Det er anbefalt at man ikke skal foreta tung aktivitet eller løfting de første 2-4 ukene etter operasjonen. Etter at narkosemidlene er ute av systemet, kan pasienten stå oppreist og gå med det samme. Inngrepene gir lite smerter, men noen smerter må man påregne de første dagene etter inngrepet. En elektronisk resept på smertestillende blir skrevet ut og kan hentes ut på alle apotek dersom smertene blir for store. Etter inngrepet bør pasienten være oppe og gå, bevege seg og gjennomføre vanlige dagligdagse gjøremål uten tunge løft. Operasjonsområdet tåler hoste og press ved toalettbesøk. Ved hoste kan være gunstigå støttemed håndenmot operasjonsområdet for å minske smerter og trykk. I de første to ukene er det anbefalt å gå turer. Det kan være gunstig å begynne med korte turer og deretter forlenge disse. Etter 2 uker kan man begynne å jogge og sykle. Vanlig aktivitet tas opp så snart pasienten kjenner seg klar for dette. Hvis komplikasjon oppstår kan dette opplegget bli forandret i samråd med behandlende spesialist.

Post-op

REFERANSER

  1. Zarvan NP, Lee FT, Yandow DR, and Unger JS: Abdominal hernias: CT findings. AJR Am J Roentgenol 1995; 164: pp. 1391-1395

  2. Gallegos NC, Dawson J, Jarvis M, et al: Risk of strangulation in groin hernias. Br J Surg 1991; 78: pp. 1171-1173

  3. Lockhart K1, Dunn D, Teo S, Ng JY, Dhillon M, Teo E, van Driel ML. Mesh versus non-mesh for inguinal and femoral hernia repair. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Sep 13;9

  4. Cabry, Robert J. Jr MD; Thorell, Erik DO; Heck, Keith DO; Hong, Eugene MD; Berkson, David MD. Understanding Noninguinal Abdominal Hernias in the Athlete. Current Sports Medicine Reports: March/April 2014 - Volume 13 - Issue 2 - p 86–93

  5. Whalen HR, Kidd GA, O’Dwyer PJ. Femoral hernias. BMJ. 2011; 343.

  6. Takehiro Hachisuka MD. Femoral hernia repair. Surgical Clinics of North America. Volume 83, Issue 5, October 2003, Pages 1189-1205.

  7. Schafer M, Lauper M, and Krahenbuhl L: A nation's experience of bleeding complications during laparoscopy. Am J Surg 2000; 180: pp. 73

  8. Tamme C, Scheidbach H, Hampe C, Schneider C, and Kockerling F: Totally extraperitoneal endoscopic inguinal hernia repair (TEP). Surg Endosc 2003; 17: pp. 190

  9. H. Johanet and N. Contival. Mesh infection after inguinal hernia mesh repair. Journal of Visceral Surgery, 2011-10-01, Volume 148, Issue 5, Pages e392-e394,

  10. V. Gomathi Shankar, K. Srinivasan, Sarath C. Sistla and S. Jagdish.Prophylactic antibiotics in open mesh repair of inguinal hernia – A randomized controlled trial. International Journal of Surgery, 2010-01-01, Volume 8, Issue 6, Pages 444-447

  11. Francisco Javier Sanchez-Manuel, Javier Lozano-García, Juan Luis Seco-Gil. Antibiotic prophylaxis for hernia repair. First published: 15 February 2012. Cochrane Colorectal Cancer Group

  12. Anders Olsson MD, Gabriel Sandblom MD, PhD, Ulf Fränneby MD, PhD, Anders Sondén MD, PhD, Ulf Gunnarsson MD, PhD and Ursula Dahlstrand MD, PhD. Impact of postoperative complications on the risk for chronic groin pain after open inguinal hernia repair. Surgery, 2017-02-01, Volume 161, Issue 2, Pages 509-516

  13. Repair of groin hernia with synthetic mesh, meta-analysis of randomized controlled trials. Ann Surg 2002; 235: pp. 322-332

  14. McCormack K., Scott N.W., Go P.M., et al: Laparoscopic techniques versus open techniques for inguinal hernia repair. Cochrane Database Syst Rev 2003

  15. R. Sinha N. Sharma D. Dhobal M. Joshi. Laparoscopic total extraperitoneal repair versus anterior preperitoneal repair for inguinal hernia. Hernia april 10. 2006 p:187-191

  16. F. Köckerling,  R. Bittner,  D. Adolf,  R. Fortelny,  H. Niebuhr,  F. Mayer,  and C. Schug-Pass. Seroma following transabdominal preperitoneal patch plasty (TAPP): incidence, risk factors, and preventive measuresSurg Endosc. 2018; 32(5): 2222–2231.

bottom of page