top of page

LYSKESMERTER HOS IDRETTSUTØVERE

Bestill time
Brokk_smallpng.png

XXXXX

​

Physical Therapist

HVILKEN PLAGER

Noen har ingen plager av lyskebrokk dvs de kan kjenne at det er kul i lysken uten at den fører til noe ubehag eller smerter.  Derimot kan det oppstår smerter og ubehag i forbindelse med slik situasjon. Smerter kan også være tilstede uten noen tegn til kul i lysken.
Smertene kan være tilstede ofte eller kun inn i mellom. Disse kan i noen tilfeller komme ved fysisk aktivite, ved spesielle stillinger (som å sitte lenge i bil eller bøye seg frem), eller komme uten noen spesielle aktiviteter. 
Smerten/ubehag ligger oftes i lysken. Den kan stråle ned i pungen/kjønnsleppe, stråle opp i mage eller ned på låret på innsiden. I fleste tilfeller forsvinner smerter/ubehag hvis pasienten legger seg ned og får dyttet brokket inn igjen.
I sjeldne tilfeller kan brokket feste seg ute slik at vedkommende kan ikke dytte det inn igjen. I denne tilstanden behøver vedkommende helsehjelp øyeblikkelig via legevakt.

balder-closeup-500.jpg

BEHANDLING

Lyskebrokk er i utgangspunktet ikke farlig. Brokk blir dog ikke bedre uten operasjon, det blir kun verre over lengre tid.

Noen pasienter, spesielt eldre personer med lite smerter/ubehag og/eller med betydelige tilleggssykdommer som kommer til med å føre til økt fare for liv og helse ved eventuell operasjon bør vurderes for konservativ behandling, uten operasjon. 

Alternativ til operasjon er å bruke brokkbind. Brokkbind har blitt bedre og kan tilpasses spesielt til personen som bestiller. Slike tilpasninger gjennomføres av bandasjist. 

Ved samtale med spesialist på feltet får pasienten gode råd og diskusjon om muligheter i situasjonen. 

Se mer om operasjon her nedenfor

OPERASJON FOR LYSKEBROKK

Brokk operasjoner har vært gjennomførte siden 50 ad(2). Det er mange operasjonsmetoder som har sett dagens lys men ikke alle blitt den store suksessen som de skulle. Sir Francis Usher publiserte studier med innlegging av nett for brokk i 1958 som er første beskrivelse av slik teknikk (3). Det var så ikke før en 1989 at Irvin Lichtenstein publiserte studier hvor han hadde reparert lysekbrokk med kunstig nett(3). 
Tidlig 90-tallet begynte kirurger å velge kunstig nett som forsterkning i stedet for reparering av defekt med det "dårlige" vevet som allerede hadde sviktet og ble gjerne fiksert under tensjon. Nye metoder med nett var tensjonsfrie.  Dette førte til mye bedring i resultater hva gjelder residiv (at brokket kommer tilbake på samme sted).  I 90-tallet begynte kirurger å bruke mer og mer kikkhull ved slike inngrep, spesielt hos de som hadde fått brokk igjen etter tidligere åpen operasjon og de som hadde behov for operasjon i begge lysker. Første beskrivelse av metode med kikkhullsoperasjon (TAPP) for lyskebrokk kommer fra Schultz i 1990 og McKernan (TEP) i 1993 (3). Kikkhull metoden har nå blitt mer brukt på første gangs brokk på en side pga mindre smerter etter slikt inngrep. Det er ikke store forskjell mellom disse 2 metodene hva gjelder resultater(12)

Modern Structure

LAPAROSKOPISK OPERASJON FOR LYSKEBROKK (TEP)

Det finnes hovedsakelig to kikkhull metoder for å operere på lyskebrokk; TEP (Total Ekstra Peritoneal) og TAPP (Trans Abdominal Pre-Peritoneal) operasjoner. TEP metoden innebærer at kirurgen går ikke inn i bukhulen med sine instrumenter men holder seg i bukveggen, rett uten for bukhinnen. TAPP metoden derimot innebærer at instrumenter er satt inn i buken for så å gå igjennom bukhinnen for å komme til samme område inne i bukveggen hvor brokk ligger. Snakk med kirurgenog få mer detaljert informasjon om hva evt. passer for deg.  Det er flere faktorer som kan påvirke valg av metode. 

Fordelen: Med kikkhulls metode får kirurgen godt oversikt over lysken fra innsiden og kan finne om vedkommende har lårbrokk i samme seanse. Med kikkhull operasjon er klar fordel at den gir liten fare for at brokk kommer tilbake (likt som åpen operasjon), den gir mindre fare for lang varende smerter og kortere rekonvalesens (fortere tilbake til jobb). Kikkhulls teknikken er optimal for å gjennomføre brokk operasjon på begge sider samt for å operere brokk som har kommet tilbake etter tidligere åpen brokkplastikk. Utvikling av væskeansamling i operasjonsområdet, fare for infeksjon, operasjonstid og fare for nervesmerter er lik med åpen operasjon (1). 

Ulempen Den kan ikke gjennomføres i lokal bedøvelse som åpen operasjon kan. Mer komplisert metode med lengre læringskurve samt noe mer kostnad for gjennomføring. Kirurgen vil forklare dette til deg og hva inngrepet innebærer i detaljer ved  samtale og klinisk undersøkelse​.

Akseptabel frekvens av residiv (at brokk har kommet tilbake) er <5%. Kirurger som gjennomfører mange operasjoner ligger vanligvis med <1% residiv rate. Faren for nytt brokk på samme sted er mindre hos damer en menn etter kikkhulls operasjon for lyskebrokk(18)

Modern Structure

ÅPEN OPERASJON (LICHTENSTEIN)

Lichtenstein metoden er den mest brukte i Norge og i verden hvis vi ser videre. 

Fordelen med Lichtenstein er at den har vært billigere å gjennomføre sammenlignet med kikkhull operasjon, den er mulig å gjennomføre i lokal bedøvelse og den gir like lite fare for residiv brokk (likt som kikkhull operasjon). 

Ulempen er at kirurgen må igjennom område med nerver til huden, blir det skade på disse kan det føre til langvarende smerter (dette skjer sjelden). En annen ulempe er at selve inngrepet gir mer smerter etter operasjonen en etter kikkhull operasjon (1). Hvis brokk er på begge sider gjennomføres som regel kun en side om gangen.

Når operasjoner har vært gjennomførte tidligere i samme området som brokket ligger kan det være beste valg å gjennomføre Lichtenstein operasjon.  Kirurgen vil forklare dette til deg og hva inngrepet innebærer i detaljer ved  samtale og klinisk undersøkelse.

ÅPNE OPERASJONER UTEN NETT

I begynnelsen av 90 tallet begynte kirurger å velge kunstig nett for å gi bukveggen styrke i brokk området og minske fare for residiv om 50-75% (4,10). 
Det har ikke vært akseptert å legge nett inn hos barn og ungdom som trenger operasjon for brokk og i noen ytterst få tilfeller hvor pasient ser ut til å ikke tåle nett av noe grunnlag.  Det finnes mange metoder for å ordne med lyskebrokk uten nett. Den som har gode resultater i forhold til at den ikke bruker nett, er Shouldice teknikken. Denne teknikken er lite brukt i dag.

Modern Structure

MULIGE KOMPLIKASJONER VED BROKKOPERASJON

Som ved alle kirurgisk inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Det hyppigste som kirurger frykter i denne sammenheng er 

1) Blødning. Blødning oppstår sjelden. Større blødning ved laparoskopi metode har vært rapportert å oppstå i 0,08% - 0,4% tilfeller(6,7). 

2) Infeksjon forekommer sjelden. Antatt forekomst er i 0,07% tilfeller (8). Ved valg operasjon for lysekbrokk gis ikke antibiotika som profylakse før, eller etter inngrep(9,11). Hvis det oppstår infeksjon behandles dette med antibiotika etter undersøkelse og bekreftelse på at det dreier seg om infeksjon. 

3) Langvarende smerter etter inngrep. Definisjon på langvarige smerter er smerter som har stått over 3 måneder. I Svenske brokkregisteret fant man at 30% av 1643 opererte for lyskebrokk, med åpen metode, opplevde smerter i 2-3 år etter operasjon.  6% hadde så sterke smerter at det påvirket deres daglige liv(13). Forekomst av langvarende smerter etter laparoskopisk teknikk er lavere (14,15)

4) Seroma/hematoma (Væske/blod ansamling i brokksekk) forekommer sjelden eller i 0,03-3,3% tilfeller (16). Da opplever en hevelse i operasjonsområdet som ligner på brokket slik det var før operasjonen. Seroma blir bedre uten spesiell behandling over flere uker. 

​

​

Alle pasienter får direkte telefonnummer til kirurgen som har operert vedkommende hvis i tilfelle problemer oppstår. 

Lyskebrokk: Feature

ANBEFALINGER ETTER OPERASJON

Man-at-gym

ETTER OPERASJONEN

Det er anbefalt at man ikke skal foreta tung aktivitet eller tung løfting første 4-6 ukene etter operasjonen. Pasienten er oppegående straks og anestesi er ut av systemet. Inngrepene gir ikke mye smerter men noen smerter må man påregne første dagene etter inngrepet. Elektronisk resept på smertestillende er skrevet ut for henting i hvilket som helst apotek. Etter inngrepet bør pasienten være oppe og gå, bevege seg som en trenger og gjennomføre daglige gjøremål uten tunge løft. Ikke tung løfte betyr at man skal ikke trenge å bygge opp mye trykk i buken for å løfte. Operasjonsområdet tåler hoste og press ved toalett besøk. Ved hoste kan være bra å støtte mot området med hånd for å minske smerter og trykk på området. 
Første to ukene er anbefalt å gå turer, begynne med korte turer og så forlenge disse. Etter 2 uker kan en begynne å jogge og sykle men kun lette økter. Disse øktene kan man øke intensivitet gradvis ved 4 uker fra operasjon eller frem til 6 uker etter operasjon når normal aktivitet inntas.
Hvis komplikasjon oppstår kan dette opplegget bli forandret i samråd med behandlende spesialist.

Modern Structure
Bestill time

REFERANSER

  1. Zheng Bobo, MD, Wang Nan, MD, Qiao Qin, MD, Wu Tao, MD, Lu Jianguo, MD, and He Xianli, MD*  Meta-analysis of randomized controlled trials comparing Lichtenstein and totally extraperitoneal laparoscopic hernioplasty in treatment of inguinal hernias . journal of surgical research 192 (2014) 409 e420

  2. Jason D. Fraser and Charles L. Snyder. Inguinal Hernias and Hydroceles. Ashcraft's Pediatric Surgery, Chapter 50, 679-688

  3. Timothy Kuwada MD and Dimitrios Stefanidis MD, PhD, FACS, FASMBS. The Management of Inguinal Hernia. Current Surgical Therapy, 623-628

  4. Iman Ghaderi MS, MSc and Leigh Neumayer MD, MS. The Management of Recurrent Inguinal Hernia. Current Surgical Therapy, 628-629

  5. Ruben N. van Veen, MD,a Arthur R. Wijsmuller,a Wietske W. Vrijland, MD, PhD,a Wim C. J. Hop, MSc,b Johan F. Lange, MD, PhD,a,c and Johannus Jeekel, MD, PhD Randomized clinical trial of mesh versus non-mesh primary inguinal hernia repair: Long-term chronic pain at 10 years. Surgery 2007;142:695-8.

  6. Schafer M, Lauper M, and Krahenbuhl L: A nation's experience of bleeding complications during laparoscopy. Am J Surg 2000; 180: pp. 73

  7. Tamme C, Scheidbach H, Hampe C, Schneider C, and Kockerling F: Totally extraperitoneal endoscopic inguinal hernia repair (TEP). Surg Endosc 2003; 17: pp. 190

  8. H. Johanet and N. Contival. Mesh infection after inguinal hernia mesh repair. Journal of Visceral Surgery, 2011-10-01, Volume 148, Issue 5, Pages e392-e394,

  9. V. Gomathi Shankar, K. Srinivasan, Sarath C. Sistla and S. Jagdish.Prophylactic antibiotics in open mesh repair of inguinal hernia – A randomized controlled trial. International Journal of Surgery, 2010-01-01, Volume 8, Issue 6, Pages 444-447

  10. Bruno Amato, Lorenzo Moja, Salvatore Panico, Giovanni Persico, Corrado Rispoli, Nicola Rocco, Ivan Moschetti. Shouldice technique versus other open techniques for inguinal hernia repair. First published: 18 April 2012. Cochrane Colorectal Cancer Group

  11. Francisco Javier Sanchez-Manuel, Javier Lozano-García, Juan Luis Seco-Gil. Antibiotic prophylaxis for hernia repair. First published: 15 February 2012. Cochrane Colorectal Cancer Group

  12. Beverly L Wake, Kirsty McCormack, Cynthia Fraser, Luke Vale, Juan Perez, Adrian Grant. Transabdominal pre-peritoneal (TAPP) vs totally extraperitoneal (TEP) laparoscopic techniques for inguinal hernia repair. First published: 24 January 2005. Cochrane Colorectal Cancer Group.

  13. Anders Olsson MD, Gabriel Sandblom MD, PhD, Ulf Fränneby MD, PhD, Anders Sondén MD, PhD, Ulf Gunnarsson MD, PhD and Ursula Dahlstrand MD, PhD. Impact of postoperative complications on the risk for chronic groin pain after open inguinal hernia repair. Surgery, 2017-02-01, Volume 161, Issue 2, Pages 509-516

  14. Repair of groin hernia with synthetic mesh, meta-analysis of randomized controlled trials. Ann Surg 2002; 235: pp. 322-332

  15. McCormack K., Scott N.W., Go P.M., et al: Laparoscopic techniques versus open techniques for inguinal hernia repair. Cochrane Database Syst Rev 2003

  16. R. Sinha N. Sharma D. Dhobal M. Joshi. Laparoscopic total extraperitoneal repair versus anterior preperitoneal repair for inguinal hernia. Hernia april 10. 2006 p:187-191

  17. Xiang Zhu, Hongyong Cao, Yong Ma, Aihua Yuan, Xiangyang Wu, Yi Miao and Song Guo. Totally extraperitoneal laparoscopic hernioplasty versus open extraperitoneal approach for inguinal hernia repair: A meta-analysis of outcomes of our current knowledge. The Surgeon, 2014-04-01, Volume 12, Issue 2, Pages 94-105

  18. Hanna Nilsson, Henrik Holmberg and Pär Nordin. Groin hernia repair in women – A nationwide register study. American Journal of Surgery, The, 2018-08-01, Volume 216, Issue 2, Pages 274-279

bottom of page